Vi har i år som før gjennomført rypetaksering etter distance sampling metoden. Kort fortalt betyr det at vi registrerer ryper med stående fuglehunder etter forhåndsdefinerte linjer. Det er ca 20 personer og enda flere hunder som deltar i dette arbeidet.  

Resultatet av takseringene analyseres av Høyskolen i Hedemark som sender oss en årlig rapport som styret bruker i forvaltninga av småviltet. 

Vi klarer ikke å dekke hele allmenningen så derfor er linjene lagt opp slik at de utgjør et gjennomsnitt av benyttede jaktområder. I Espedalen Bygdeallmenning har vi faste takst linjer på til sammen 11,6 mil. Linjesystemene ligger i Langsudalen, Tjørrbekken, Svartbekkmyrene, Falkefangerhøgda, Svarttjønnhullet, Krusgrav og Agnsjøen. 

Vi klarer heller ikke å telle alle rypene men arbeidet gir en årlig situasjonsrapport og minst like viktig et langsiktig bilde av rypebestandens utvikling. Det er viktig å understreke at takseringsresultata over år samsvarer ganske godt med jegernes oppfatning av bestanden.  

Årlig produksjon av ryper varierer mye. I Espedalen Bygdeallmenning hadde vi et godt år i 2018. Etter det har det gått sakte men sikkert nedover av mange forskjellige årsaker. 

Årets telling viser at vi har en tetthet på 3,9 ryper pr kvadrat kilometer(i 2023 var det 2,9) ryper pr kvadratkilometer). Av dette er det 2,7 voksne ryper og 0,9 kyllinger pr par som det er få av. Normal tetthet, altså et middels rypeår er det når det er rundt 20 ryper pr kvadratkilometer. Det kan se ut til at vi har hatt en liten økning fra 2023 men tettheten er fortsatt alt for lav. 

Jaktbart overskudd er alt over 2,5 kyllinger pr par i en normal bestand. Å jakte i høst vil mest sannsynlig redusere stamfuglbestanden enda mer. 

Det er mye som påvirker rypebestanden. Smågnagere er viktig for overlevelse av kyllinger. Fra forskerhold ventes det en økning i smågnager bestanden kommende år.   

 

Spørsmål kan rettes til Tor Suleng, mob: 91712118 

 

For Espedalen Bygdeallmenning 

Tor Suleng